Robert Hart- En skoghage med maksimal avling for minimal arbeidskraft

Robert Hart- En skoghage med maksimal avling for minimal arbeidskraft

Robert Hart anses i dag som pioner i matskog i tempererte klimaer. Metodene han brukte og beskrev i sine bøker er baserte på observasjoner av naturlige økosystemer. De er derfor energibesparende, krever lite arbeid etter etableringsfasen. Etter noen år må man bare sette av tid til høsting, matlaging og konservering av avlingen.

Robert Hart ble født i London i 1913 og ble først journalist. På jobb måtte han skrive ukentlige sammendrag av Gandhis artikler, noe som selvfølgelig påvirket sin livsfilosofi mot en ikke-voldelig måte å håndtere livet.

Etter den andre verdenskrig, flyttet han til et småbruk sammen med sin funksjonshemmete bror. Hart ville lage et sunt miljø for seg selv og broren sin. Men å drive et småbruk alene var utover hans kapasitet. Han hadde ikke mulighet til å både stelle dyrene, holde frukthagen produktiv og dyrke årlige grønnsaker i kjøkkenhagen. Arbeidsdagene var for lange og han begynte å miste kontrollen av småbruket. Drømmen hans om å være selvforsynt med mat sammen med broren sin hadde begynt å virke mot ham. Energi og tid manglet. Han mistet likevel ikke gleden til å observere hvordan plantene hadde det og merket at en liten jordflekk, der flerårige grønnsaker ble plantet, klarte seg veldig bra uten hans hjelp. Dessuten, var disse plantene en god kilde for litt uvanlig mat som var sunn både for kroppen og for psyken. Hva om svaret egentlig fantes i naturen? Det er jo ingenting som er mer produktiv enn en skog, uten at noen vanner eller gjødsler den. Ikke alt er spiselig i primære skoger, men den totale produksjonen av organisk material er enorm! Hvorfor ikke kopiere naturens måte å plante vekster, men ved å velge bare nyttige vekster? Der begynte hans store matskogseventyr.

Drømmen om å lage skogbyer

Robert Hart dedikerte deretter livet sitt til å følge sin egen visjon om bærekraft. Den handler ikke om ryddige hager og pompøse landskapskonsepter, men om mange små frodige og produktive skoghager som sammen ville formere store grønne byer.

“Obviously, few of us are in a position to restore the forests…But tens of millions of us have gardens, or access to open spaces such as industrial wastelands, where trees can be planted…and if full advantage can be taken of the potentialities that are available even in heavily built up areas, new ‘city forests’ can arise.” Robert Hart

Han nevner den indiske staten Kerala, som en av verdens mest avanserte land når det gjelder kunnskap i skogsbruk. Der ble det plantet mellom tre og fire millioner skogshager. Tettheten av plantet trær går langt over våre europeiske referanser. For å bedre utnytte plassen er faktisk plantene organiserte både horisontalt og vertikalt. 

De 7 lagene av matskogen

Inspirert av primære skoger, klarte Robert Hart å transponere en gammel frukthage på fem mål til en produktiv spiselig skog på bare fire år. I hans matskog skal alle vekstene være til nytte for oss mennesker, for det biologiske mangfoldet og for balansen i skogen. Lik en primær skog, består Harts skog av sju forskjellige etasjer av flerårige nyttevekster, nøyaktig utvalgte for å trives sammen.

 

7 lag av en skoghage

De høyest trærne formerer trekronen og får mest av lyset. Rett under gror litt mindre trær, til sammen formerer de et lavt tresjikt. Og så gror busklaget, som er rett over litt lavere stauder. Bakken er aldri naken, et jorddekkelag beskytter den mot erosjon, tørke og frost. Under bakken finnes det ikke bare røtter. Det er også en arena for sopp og mikorrhiza som hjelper de andre vekstene med å finne næring i jorda. Og ikke å forglemme, kan man observere klatrende planter som tar lite plass på bakken, men gunstig bruker plassen vertikalt. Denne gamle video viser Robert Hart i sin skoghage.

Her finner du et eksempel av hvordan flerårige planter kan plasseres rundt et epletre. De plantes på en måte som gjør at alle får gunstige vekst forhold og trives sammen. Dette kalles for “laug” fordi disse plantene vokser i lag og samarbeider. 

En måte å pleie gamle trær

Hart beholdte de gamle, og noen ganger syke, frukttrærne som var i frukthagen hans. Med et godt valg av nabovekstene kan syke trær bli friske igjen og det er akkurat det som skjedde hos Robert Hart. Vekstene hjelper hverandre på mange måter.

Matskog krever lite vedlikehold

Vedlikehold er begrenset til sitt minimal:

  • Holde et markdekk over den hele skogen mens det levende jorddekket gror
  •          Beskjære trærne og buskene slik at de produserer jevnlig og slik at alle vekstene får lys
  •      Eventuelt erstatte plantene som døde eller som ikke trives
  •      Høste mengder av bær, frukt, grønt, nøtter og røtter

Dette var overkommelig for en mann alene som også drar omsorg for sin handikappede bror. 

Skoghage ble et element av permakulturdesign

Bill Mollison, som teoriserte permakultur sammen med David Holmgren på 1970-tallet, reiste fra Australia for å besøke Robert Hart i oktober 1990. Da utløste Harts skog oppmerksomhet fordi denne måte å bygge opp fra scratch en hel skoghage system er revolusjonær i en verden hvor man lurer på hvordan man skal mate alle uten å sleppe ut CO2. Det handler om mye mer enn bare kombinere trær og busker. En nøye designfase er nødvendig, men belønningen er over all forventninger, både for den som spiser fra skogen og for vår syke klode. 

Synes du at matskog er spennende men vet ikke hvordan du skal starte i din hage? Min anbefaling er å ta et lite steg av gangen og plante først et laug rundt et tre du har i hagen eller som du kommer til å plante i år. Du finner en gratis planteplan rundt et epletre her:

 

Leave a Reply