Begrepene økologisk (eller naturlig) dyrking og permakultur brukes ofte om hverandre, men de beskriver to tilnærminger som, selv om de har mye til felles, har ulikt utgangspunkt og ulike mål. Begge handler om å dyrke mat på en måte som respekterer naturen, men mens økologisk dyrking først og fremst er en metode, er permakultur en helhetlig tankemåte og et verktøy for systematisk design av bærekraftige menneskeskapte økosystemer.
Samme mål, men ulik tilnærming
Både økologisk dyrking og permakultur ønsker å produsere sunn, usprøytet mat uten å skade miljøet. De legger vekt på levende jord, unngår bruk av kjemiske plantevernmidler, og bruker naturlig gjødsel og forståelse av økologiske sammenhenger. Men der økologisk dyrking primært fokuserer på hva man gjør i dyrkingen (som kompostering og vekstskifte), går permakultur dypere inn i hvordan hele systemet rundt produksjonen blir utformet.
Permakultur = bevisst design
Permakultur handler om design – det vil si å planlegge helhetlige systemer som etterligner naturens egne prosesser. Målet er å skape systemer som nærer seg selv, der “avfall” blir en ressurs, der energien (fra sol, regn, mennesker og dyr) utnyttes maksimalt, og der biodiversitet og samspill mellom arter gjør systemet mer robust og produktivt.
I praksis kan dette bety:
Å plassere grønnsaksbed, trær, drivhus og stier slik at man jobber med terreng og mikroklima.
Å designe soner rundt huset hvor de mest krevende plantene står nærmest, og de selvopprettholdende elementene (som skoghagen) står lengre unna.
Å integrere dyrking, dyrehold og ressursgjenvinning i ett samspill.
Åpen versus lukket ressursflyt
I tradisjonelt landbruk (og også i mye naturlig dyrking) hentes næring utenfra – enten det er i form av husdyrgjødsel, kompost eller andre ressurser. Produktene fraktes ut av gården, og næringsstoffer forlater kretsløpet. Dette gir et åpent system der det kreves påfyll utenfra for å opprettholde produksjonen.
Permakultur søker å lukke kretsløpet mest mulig. Avfall fra husholdning og produksjon brukes som ressurs i systemet. Organisk materiale komposteres og føres tilbake til jorda. Dyrene får en rolle i å bearbeide planterester og produsere gjødsel på stedet. Slik reduseres behovet for å hente ressurser utenfra.
Permakultur som livsstil
Der økologisk dyrking (eller kjøkkenhage) primært handler om produksjon av mat, favner permakultur bredere: den omfatter også byggeskikk, transport, energi, samfunnsstruktur og økonomi. Målet er å designe hele levesett som er bærekraftige og regenererende.
Et permakulturprosjekt tilpasses alltid stedets unike naturgitte forutsetninger: solforhold, vind, terreng, jordsmonn og mikroklima. Derfor vil ingen to permakulturdesign være like.
Komplementære tilnærminger
Økologisk dyrking og permakultur er ikke motsetninger, men utfyller hverandre. Økologisk dyrking gir konkrete metoder for å dyrke mat uten kjemikalier. Permakultur gir en ramme for å sette disse metodene inn i en større sammenheng, der mennesket blir en aktiv deltaker i økosystemet: ikke en forbruker, men en medskaper.
Der økologisk dyrking kan være første steg for mange hobbydyrkere, tilbyr permakultur et videre utviklingsløp mot større selvforsyning, redusert ressursforbruk og en dypere forståelse av naturens helhet.
