Et laug (eller guild på engelsk) er ei gruppe av planter som kan vokse i nærheten av hverandre og skal støtte hverandre i stedet for å konkurrere. Kunsten av å lage velfungerende laug er å velge de riktige flerårige plantene som skaper synergier. Her får du noen av elementene man skal ta hensyn til…
Hovedplanten i ditt laug
På den samme måten som samplanting av ettårige grønnsaker, lages et laug rundt en hovedplante. I en matskog er frukttrær ofte valgt som hovedplante siden det er en plante som produserer velsmakende mat i mange år. Men hovedplanten din kan være noe annet (helst en stor plante) du allerede har i hagen, som du vil gi selskap til! La oss velge et frukttrær, for simpelhets skyd! Alle de plantene vi vil velge skal ha en økologisk funksjon som kommer til å hjelpe frukttreet og naboplantene til å utvikle seg og produsere frukter, bær eller bladverk. I tillegg, skal man sorge for at disse plantene ikke konkurreren enten mot frukttre eller mot hverandre. Nå begynner det gøyeste strategi brettspillet som finnes!
Planter kan på mange måter påvirke området de vokser i. Både fysiske og kjemiske samhandlinger vil vekstene benytte seg av i et laug. Her er det de mest kjente økologiske funskjonene:
- Plantene kan skape mikroklima i form av vindbrytter. Avhengig av størrelse, kan også noen av dem kaste mer eller mindre skygge eller dekke jorda. Det er da størrelsen, høyden, rotsystemet eller evnen til å spre seg med begrenset sollys som bestemmer hvor gode de er for en av disse funksjonene.
- De kan sende kjemiske beskjed, ofte lukt, til insekter, som enten tiltrekker pollinatorer eller avskrekker skadeinsekter.
- De kan ha dype røtter som er flinke til å hente mineraler og verdifull næring fra langt dypt i jorda. Bladverket til disse mineral smalere gir tilbake næringsrik organisk material til de øverste delene av jorda når de visner eller når de blir kuttet og lagt på jorda. Plantene med overfladige rotsystem kan deretter få næringen de har behov for.
- Noen vekster gir mat og losji til fugler og små pattedyr både om sommeren og om vinteren. Det gjør ikke ettårige planter som forsvinner helt om vinteren.
- Noen rotsystemer er flinke til å holde matjorda på plass og hindre erosjon, mens andre planter har sterke røtter som klarer å gjøre kompakt jord løsere.
- Noen planter er flinke til å samarbeide med bakterier i jorda. De gir sukker (roteksudat, for å vare presis) som de lager gjennom fotosyntese til mikrolivet i jorda som kan fiksere nitrogen fra lufta. Disse plantene kalles for nitrogenfikserer, men de ville ikke klare det uten mikrolivet i jorda.
Et laug er tre-dimensjonelt
Et laug er en mini matskog. Vi skal bruke flest mulig lag fra matskogen for å bedre utnytte arealet og gjøre synergiene mellom plantene kraftigere. Derfor vil vi inkludere i lauget mange planter av alle størrelser og fassonger. Er du ikke kjent med de 7 lagene i en skoghage kan du se på denne tegningen fra Robert Hart, matskogpionneren i Europa.
Hvilke planter velger jeg?
I permakultur finnes det ikke en løsning som passer alle. Men om du vil få mat fra din hage, er det lurt å plante vekster du har lyst til å spise, som er tilpasset din herdighetssone og din jord. Derfra har du fortsatt mange planter å velge iblant! (eller kanskje spiser du bare epler?)
En god start er å velge en plante for hver av de økologiske funksjonene listet over. De høyeste plasseres på nordsiden, og/eller mot vinden slik at de beskytter fruktreet mot vind.
Når de 2-3 høyeste trærne er plassert på planen (inkludert frukttreet), kan man fokusere på busklaget. Noen av buskene kan være nitrogenfiksere (f.eks. tindved, gumi, sølvbusk, siktaor,…). Disse skal ikke plantes i full skygge fordi fotosyntese kreves for å fange nitrogen fra lufta. Bærbusker er ofte en favoritt, og avstanden mellom dem bestemmes etter størrelse av fullvokste busker, pluss litt plass for å kunne gå rundt og høste.
Jorddekkende planter kan være markjordbær som fort koloniserer flere kvadratmeter. Noen urter er også (altfor?) flinke til å ta hele plassen hvis de trives: mynte, oregano… Det er viktig å tenke på sollys og plassere lave lyskrevende planter i sørsiden av busker og trær.
Allium familie (løk) gir verdifulle flerårige grønnsaker som i tillegg har gunstige effekter på insekter og soppsykdommer. Det er alltid lurt å ha minst et allium i lauget! Jeg liker best pipeløk og gressløk fordi de er lett å få tak i, å dyrke og å propagere.
Frukttrær er ofte avhengige av pollinatorer for å gi avling. Det er derfor viktig å ha noen stauder som blomstrer samtidig som frukttreet. Det kan også være blomster som lett selvsårr som agurkurt eller blomkarse. De fleste allium tiltrekke masse insekter når man lar den gå i blomst.
Urter med sine nydelige lukter kan holde kontroll over skadeinsekter. Skadeinsektene finner veien mot maten sin ved å følge luktesansen. De blir fort forvirret når de treffer så sterke duftende planter som salvie, gressløk eller mange andre urter. Kryptimian er i tillegg en god jorddekker. Og disse er veldig gode å ha i maten vår!
God plass og nok lys
Man skal alltid tegne den fullvoksede størrelsen av plantene på planteplanen fordi det er lettere å bruke den ledige plassen med ettårige grønnsaker mens trærne er små enn å flytte på trærne når de har blitt for store… Husk å inkludere litt plass for stiene man trenger når man skal høste frukt og bær! Det finnes jorddekkende planter som toler en del fottraffik.
Noen planter trenger mer lys enn andre. Plantekataloger, som for eksempel den fra efferus, kan gi deg informasjon om behovene for mange panter. Selv om mange busker og trær kan beskjæres litt for å la sollyset skinne på norligere planter, er det bedre å tenke på lystilgang fra starten av.
Hvis det fortsatt høres komplisert ut...
Jeg har satt sammen alle de elementene beskrevet i denne artikelen og laget et laug rundt et epletre. I dette eksempel kan du se hvordan vekstene plasseres, hvilke økologiske funksjoner de har i hagen og hvordan vi mennesker kan bruke dem. Håper du får god bruk av det!
Meld deg på nettkurset om laug rundt frukttrær!
I dette nettkurset får du teorien bak kunsten av å laget et laug om 5 ferdige planteplaner. Det vil si over 60 flerårige vekster som trives i H4-H5 herdighetssone. De aller fleste er nyttevekster for oss mennesker (de gir oss en avling!) og noen av dem er “bare” der for å støtte økosystemet.
