Gravefri dyrking, eller no-dig som Charles Dowding kaller den, har blitt mer og mer populær blant hobby dyrkere av flere grunner. Den er en metode som permaulturister har brukt i 40 år fordi den bevarer mikrolivet i jorda, og dermed øker jordhelse og bevarer økosystemer. Med friskere jord får man friskere planter. Tvert imot, er gravefri dyrking en metode som er langt unna den tradisjonelle måten å dyrke grønnsaker. Hvis du lurer på hva den handler om og om du skulle prøve den selv, bare les videre!
Hva er gravefri dyrking?
Med gravefri dyrking prøver man å forstyre minst mulig jordstrukturen. Selg din jordfrese og la spaden stå i ro! For nå skal du ikke jobbe hardt lenger for å løsne jorda. I stedet skal du la meitemark og mange andre småkryp jobbe for deg. For å få mikrolivet til å trives i din hage må du gi det mat og losji. Jorda i din hage er et økosystem i seg selv som lever i symbiose med de plantene du vil dyrke. Derfor er det viktig å bevare mikro- og makrolivet i jorda.
I stedet for å pløye hvert år for å løsne jorda, dekker man den med organisk material som gradvis komposteres og blir om til god og løs jord. Denne måtten å kompostere lager ikke varme og brenner ikke de eventuelle frøene som finnes i jorddekket. Men ved å bestandig tilføre organisk materiale på overflaten av jorda er du sikker på at alle de organismene i jorda får spise (og bæsje, det er det vi egentlig vil!). I tillegg lager du en jorddekke som beskytter dem mot sol og vær.
4 fordeler av gravefri dyrking
En bedre jordstruktur
Under jordsoverflatet lever millioner av mikro- og makroorganismer. Noen av dem liker å bo dypere enn andre fordi de trenger mindre oksygen og ikke tåler sollys. Når du pløyer dreper du dem, rett og slett. I tillegg ødelegger du galleriene de har lagd og som også hjelper planterøttene til å vekse ned i jorda for å hente vann og næring. Så, for hver gang man snur jorda, ødelegger man jobben som millioner av små medarbeider har gjort og setter disse verdifulle medarbeiderne i fare.
En annen måte å forbedre jordstrukturen er å la rotsystemer råtne til stedet. Når for eksempel salat aller kål høstes kan disse plantene klippes rett over jordoverflatet slik at rotsystemet blir på plass. Kompostert kjøkkenavfall tar mye mindre plass enn det ferske avfallet. Så når røttene skal råtne, skal hver eneste rot la et galleri tom som den neste planten kan bruke. Planten har det lettere å utvide rotsystemet sitt og bruker mindre energi for å lete etter næring og vann.
Naturlig gjødsling
Opptakelse av næring er gjort lettere for plantene hvis det organiske materialet har gått gjennom et fordøyelsessystem. Derfor er møkk fra all slags husdyr brukt i landbruket. Hvordan gjør man det når man, som hobby dyrker, ikke har tilgang til hestemøkk eller tale? Svaret er å gjøre alle småkrypene om til husdyr! Gir man dem mat og losji, skal de bosette seg i din hage, spise planterester og takke deg med topp gjødsel.
En meitemark bæsjer ca. 1 gr per dag. Det fins opp til 500 meitemark per km jord i en hage med levende jord. Det vil si at meitemarkene alene gjødsler mer 500 gr kompost i denne kubikk meter jord hver dag. Det er mye!
Mindre fysisk arbeid
Det å snu jorda er ofte det som gjør at de eldste gir opp med kjøkkenhagen. Som skrevet over, når man pløyer jorda hvert år får man ikke den hjelpen av jordlivet og jorda blir ikke noe lettere år etter år. Ved å la jorda og mikrolivet i ro, forbedres jordstrukturen sakte men sikkert.
Det er likevel behov for å tilføre jorddekke, men det kan gjøres gradvis og gjerne med planterester som vokste akkurat der det trenges jorddekke. Mye tid å energi spares på denne måte.
Det er også interessant å dyrke noen planter kalt mineralsamlere. De har vanligvis lange og dype røtter som fanger mineraler dypt i jorda. Ved å klippe dem ned et par ganger i året for å spre bladene rundt dine grønnsaker, gjødsler du hagen sakte men effektivt. Denne teknikken heter “chop and drop” på engelsk.
Gode overraskelser med gravefri dyrking
Det jeg liker best i min hage er overralskelsene den bringer meg hvert år. Jeg er glad i lattmans metoder og med gravefri, er det mye som jeg ikke lenger trenger å gjøre! Blant annet, har jeg mange blomster og grønnsaker som sår seg selv eller overvintre ute. Da slipper jeg å tenke på å forkultivere blomster.
I år har jeg fått mange nye rabarbra planter, et par grønnkål planter, masse agurkurt, kosmos og ringblomst som selv bestemte seg å spire i hagen. Disse er ofte de kraftigste plantene i hagen på slutten av sesongen fordi de har lært seg å kjempe for å overleve. Ved å snu alle beddene eller grave ned bokashi kompost, ville jeg ha gravd frøene alt for dypt for at de får de perfekte forholdene for å spire.
Mindre ugress
Pløying er også ofte brukt for å bli kvitt ugress. Man tror at det kommer til å drepe rotugress ved å grave det dypt eller hakke røttene. Det er ikke alltid rett. De fleste som driver markedshage pløyer bare det første året. Det har jeg ikke gjort men har ikke enda nok erfaring for å bekrefte at det fungerer å ikke pløye i det hele tatt i en markedshage. Min erfaring i kjøkkenhagen, som er mye mindre og er lettere å holde kontroll på, er at det egentlig er bedre å fjerne rotugress manuelt fordi hver eneste bit av rot hakket av jordfres som blir igjen i jorda kommer til å bli en ny plante.
Ugressfrøene i jorda kan beholde spiredyktighet i flere år, selv om forholdene er ugunstige. Frøbanken i jorda kan man ikke gjøre noe med. Men det man kan gjøre er å la ugressfrøene ligge dypt så de ikke får sjansen til å spire. Når man snur jorda er det tvert imot en risiko for at man skaper de riktige forholdene for disse ugressfrøene til å spire. Etterhvert er det derfor mindre luking av ugress med gravefri dyrking.
2 ulemper av gravefri dyrking
Behov for store mengder av kompost og organisk material
Med gravefri dyrking lar man den opprinnelige jorda ligge og bygger opp næringsrik jord på toppen. Det krever derfor mye kompost eller organisk material det første året. Tilbrakte jorda og opprinnelig jord kommer til å blande seg med hverandre etterhvert takk være meitemarkene. Men for å kunne plante og så det første året må det være dekket av dyrkingsmedia. Her kan du lese om hvordan jeg gjorde det i markedshagen. Ikke alle får tilgang til kommunal kompost. Man kan prøve å spare på verdifull kompost ved å ha den bare lokalt rundt plantene, slik jeg gjør det med gresskar og squash dyrking.
Etter et år får du allerede mye planterester fra kjøkkenhagen og trenger ikke noe mer jord. Du får også mer kompost fra kjøkkenet og mer erfaring med kompostering slik at den blir god jord til grønnsakshagen.
Gravefri dyrking krever tålmodighet
Du har sikkert forstått at gravefri dyrking, og permakultur generelt, krever litt tålmodighet. Det er en langsiktig prosess, litt som å få barna til å være mer og mer selvstendige. Det er alltid fortere gjort å gjøre ting for dem, men på lang sikt, er det bedre å få dem til å lære å gjøre ting selv mens man passer på at de får god mat og et trygt miljø. Med gravefri dyrking og jorddekke får livet i jorda multiplisere seg og jobbe i fred.
Det sies at det tar 5 år for at en hage når sitt fulle potensial. Det har jeg også konstatert i permakult sin hage som fylte 5 år i 2021. Den fikk veldig lite stell men leverte likevel masse mat.
Jeg dyrker ikke planter i min hage, jeg skaper de gode forholdene for jordlivet slik at plantene trives.
Hva synes du passer best for deg?
Bare DU har svaret. Men det kan kanskje være lurt å prøve gravefri i en liten del av kjøkkenhagen? Og så observer…
Relaterte innlegg:
I år skal jeg starte en aldri så liten markedhage i en åker som ikke har vært i bruk i flere år. Jeg vil beholde livet i jorda og skal derfor gå for en no-dig metode.
Disse blomstene kommer tilbake hvert år uten at jeg må tenke på innkjøp av frø, forkultivering eller utplanting. Her er min topp 4 av blomstene som sår seg selv i kjøkkenhagen og hvordan de får det til.
Samplanting er en enkel og spennende metode som kan hjelpe deg med å spare både tid og plass i kjøkkenhage. Bonus: friskere planter og gladere mikroliv i jorda!
