Et nytt dyrkingsbed i markedshagen på 1-2-3
Permakult markedshage

Et nytt dyrkingsbed i markedshagen på 1-2-3

 I år skal jeg starte en aldri så litemarkedhage i en åker som ikke har vært i bruk i flere år. Det er derfor på en grønn flekk med mye rotugress, ujevn terreng og leirjord at jeg skal lage 20 nye dyrkingsbed til dyrking av ettårige grønnsaker. Jeg vil beholde livet i jorda og skal derfor gå for en no-dig metode. Det tok noen bed før jeg kom på den metoden som passer best for meg og jorda i denne åkeren. Her er metoden jeg liker best! Kanskje den passer også hos deg?

Året før, hvis du har mulighet

Det som kan gjøre jobben lettere er å dekke jorda og ugress med et lystett material høsten før slik at ugresset som prøver å gro etter dvale om våren ikke får nok lys og visner. Men du blir ikke
kvitt de fleste rotugressene med en vinter i mørket!
Det trenges en fin sommer i mørket for å bli kvitt kveke. Tar man av presenningen så fort snøen forsvinner, er ugresset bare veldig takknemlig for at det fikk overvintre under en fin og varm dyne… Likevel, er jorda løsere og ugress svakere når man tar av presenningen i mai.

I fjord har jeg klippet gresset (ugresset bør jeg skrive) slik at det ikke finnes for mye lange tørre stilker lenger. Gressklipp lo jeg ligge til stedet for å gi næring til jordlivet. Et par bed
ble anlagt rett etter slåing av gress
i oktober, med papp dekket med jord og hestemøkk. Da fikk jeg plante hvitløk om høsten. Men pappen nedbrytes så fort når den er bløt og under jord at ugresset klarte å gro gjennom tidlig på våren. Sånn er det. Jeg får håpe at hvitløk
kan tåle det litt.

 

 

ugress blekket under jorddekk
Her ser man et området som ble dekket med svart presenning fra oktober til 10. mai. Sammenlignet med gresset rundt er ugresset blekket men ikke død.

Jordstruktur er viktigst

Når frosnet jorda tiner er det mulig igjen å jobbe litt i hagen. Det grønnsakene liker er god jordstruktur, minst mulig ugress og næring for både plantene og jorda. Hvis jorda får regelmessig tilgang til næring i form av organisk material, skal jordstrukturen forbedres. Men det tar et par år før laget av kompostert material i overflaten av jorda blir tykk nok for å være betydelig for
plantene. Jeg velger derfor å ikke pløye slik at den eksisterende strukturen i jorda beholdes. 

Breidgaffel i stedet for å pløye

Jeg bruker en breidgaffel for å løse bittelitt jorda og gi luft til røttene i denne tung leirjord. Det
blir lettere for røttene å hente næring og vann dypere. Jeg sorger for at topplaget av jorda blir på toppen fordi mikroorganismene som har valgt å bosette seg dypt ikke vil se sollyset eller puste så mye oksygen. Jeg hadde dekket jorda med svart presenning om vinteren som skulle hindre ugresset til å gro om våren. Det liker godt jordrotter. De hadde det skikkelig fint der under og laget et kompleks nettverk med gallerier. Breidgaffelen ødelegger galleriene og viser jordrottene at de bør flytte ut. Katter i nabolaget, reven og uglene kommer sikkert til å finne dem en dag, forhåpentligvis snart…

På bildet under ser man forskjellen i jordstruktur mellom et lite området der jeg hadde prøvde å bruke jordfres i oktober før presenning ble lagd på (dårlig ide, da jorda var veldig bløt, men det var for å utforske forkjellen mellom pløyd og ikke pløyd jord) og et området som bare ble dekket med presenning. 

kompakt jord med pløying
Jorda ble pløyet i oktober året før. Jorda er så kompakt at man kan se avtrykket av tennene til bridgaffelen.
løsere jord uten pløying
Når man pløyer ikke er jordstrukturen løsere. Jorda åpner seg lettere, breidgaffelen er også lettere å håndtere.

Etter breidgaffel henter jeg tang på fjæra, 100m unna. Jeg prøver å dekke midten av bedet, med et tynt lag av ferske tang. I direkte kontakt med jorda skal tang nedbrytes fortere enn om den var over pappdekket som jeg legger på den.

Dekke med papp slik at ugress ligger i mørket

Deretter dekker jeg godt med grå papp, uten tape eller farge. Et lag er nok, men det må være overlapp mellom to papp bitter slik at ugress ikke finner veien opp mot lyset. Og så sprer jeg 5 til 10 centimeter med jord, tykk er best. Jeg har prøvd med tang over pappdekk men det er
lettere å spre godt jorda over papplaget når det ikke finnes tang oppå det. 

Gjødsling og jorddekke, 2-i-1!

Jorda jeg fikk levere ved åkeren ligner desverre ikke på kompost. Den er egentlig nitrogenfattig og inneholder mye sand. Jeg tilsetter derfor på toppen et tynt lag med hestemøkk som har vært kompostert i flere år. Den tar rollen til jorddekke i de første ukene av dyrkesesongen. Deretter skal gressklipp, blad eller mineralrike planter settes rundt plantene for å beskytte jorda og sine beboere mot direkte sollys og mot tørke mellom to regnsværsdager.

Og da er dyrkingsbedet klart til å bli beplantet! Ikke glem å dekke gangene med papp også fordi rotugress sprer seg horisontalt. Litt lys i gangen gir fort kraft til det hele rotsystemet som du prøver å bli kvitt med… 

Det viktigste er å bruke ressursene man har i nærheten for å gi næring til jorda, lage et lag med jord som egner seg til direkt såing eller utplanting av små planter, og en naturlig løs jordstruktur. Ikke bruk tang dersom du ikke bor langs kysten kysten! Hestemøkk kan med fordel erstattes med egen kompost, papp med halm, osv. 

En siste ting: denne metoden fungerer godt for meg, men i permakultur er det viktig å først observere. Kanskje trenger du ikke så mye gjødsel? Kanskje har du store stein noen centimeter under overflata. Breidgaffel og jorddekke klarer ikke å gjøre stein om til jord, dessverre! I dette tilfellet bør du tenke på en annen løsning, som for eksempel å fjerne steinene først eller bygge bed i høyde, etter hugelbed metode. Lykke til med nytt dyrkingsareal!

Leave a Reply