Jeg heter Celine og flyttet fra Frankrike til Trøndelag i 2009. I tillegg til en jobb i den fornybar energi bransjen, er det den skjønne norske naturen og muligheten til friluftsliv som tiltrakk min samboer og meg hit. Vi har fått tre trøndergutter, som lærte meg masse om livet. Det viktigste jeg lærte av dem er at man har en begrenset mengde energi for hver dag. Den skal man bruke på det som teller mest og på en fornuftig måte.
Hvorfor hage som hobby?
Som trebarsmor er det å hjelpe mine unger å bli den beste versjonen av seg selv det som teller mest. Sunn fersk usprøytet mat og daglig kontakt med naturen er blant de første ingrediensene man kan tenke om for å bygge friske mennesker. En kjøkkenhage samler begge aspekter. Når vi to matentusiaster ble misfornøyde med utvalget i grønnsaksdisken, begynte vi å dyrke selv. Først grodde det neper, rødbeter og bladbeter på et par kvadratmeter på et hjørnet til kommunale grønne arealer i Trondheim, fram til vi flyttet på landet og kunne eie tomten. Siden det, har hagen blitt større og større for hvert år.
Tradisjonnel kjøkkenhage eller permakultur?
Mine morfar og mormor har vært selvforsynt med grønnsaker og frukt i 50 år og den eneste erfaringen jeg hadde kom fra sommerferiene hos dem. Men det jeg husker mest av det var de timene vi brukte hver eneste dag for å vanne og min morfar som ofte klaget. Det var alt for mye arbeid, ofte skadedyr angrepp, uforventet nattefrost og lange tørkeperioder… Og hvert år kunne vi høre: “Det er siste år i år at jeg dyrker grønnsaker! Nå er det nok!”. Uten å snakke om min mor og søstra hennes som måtte hjelpe ham hver helg, da de var tenåringer, i stedet for å besøke venner. Så nei, denne kjøkkehagen var en bebyrde og jeg ville ikke ha en slik hage for meg og barna mine! Det måtte finnes alternativer… Etter litt research på nett fant jeg ordet “permakultur”. Det handler om å lage et arena som etterligner naturlige økosystemer slik at biologisk mangfold, grønnsaker og mennesker lever i harmoni. Hagen er en del av kretsløpet vårt. Den leverer mat, lagrer karbon, og finner sin naturlige balanse. Med hjelp av bøker, kurs, youtube videoer og vitenskapelige artikler har jeg funnet løsninger som fungerer bra for meg og hagen min. De første årene krever mest av innsatsen, men etter det går alt så smooth!
Utfordringer
Det femte året utfordret jeg meg selv til å være selvforsyn med grønnsaker fra juli til desember, med min 100kvm stor kjøkkenhage. Det klarte vi ganske lett, selv om vi spiser svære mengder av grønnsaker hver dag, og ikke bare potet og kål. For en mestringsfølelse å vite at man klarer å mate sin familie, uansett hva som skjer omkring!
Min hage er ikke bare produktiv, den er resilient. Med samplanting, jorddekk, flerårige grønnsaker og mange nyttedyr, klarer den bedre å motstå ekstremvær og skadedyr.
Nå at min privat hage er ganske selvstendig vil jeg dyrke enda mer. I år anleggerer jeg en liten markedshage i en bratt åker som ikke har vært i drift i flere år. Utfordringen er å kun bruke håndkraft og lokale ressurser. I tillegg vil jeg plante en matskog der, som skal produsere blad grønnsaker tidlig om våren og frukt og bær om noen år. Jeg har ikke nevnt at jeg er utdannet sivilingeniør og skrev doktorgrad om tidevannsturbin. Men du har sikkert gjett at jeg er veldig glad i å lære, utforske, analysere og optimisere. Mitt nye forskningsfelt er min hage, dens økologi og potensial i trøndervær.
Hvorfor Permakult.no?
Jeg drømmer om å smitte andre med min glede av å dyrke sunn, smakfull og fargerik mat, på en måte som på lang sikt kan hjelpe Norge med å øke hennes selvforsynningsgrad og synke mat relatert CO2 avtrykk og bruken av past. Mange bekker små gjør en stor å, ikke sant? Målet er å fremme det biologiske mangfoldet i flest mulig hager, mens frukbarheten i jorda øker og mat dyrkes på en naturlig måte med lokale ressurser.
Har du en grønn flekk som du vil gjøre om til en frodig og produktiv hage? Velkommen ombord!
Obs! Livet ditt kan bli permakult…